Det er fullt mulig å se opprettelsen av staten Israel som et ledd i Guds plan for å bevare det jødiske folk, uten at det betyr at man legitimerer urett og undertrykkelse av den palestinske folk.
Sist fredag (16.10.20) tok et samlet bispekollegium sterk avstand fra såkalte kristensionisme og kristensionister. Den Norske Israelsmisjon gir sin fulle støtte til at ingen bør lese og bruke Bibelens løfter på en måte som legitimerer lidelse og nød for den palestinske befolkning. Samtidig er det flere forhold i biskopenes uttalelse som vi vil kommentere.
I sin nyttårstale i 2010, kort tid etter finanskrisen, trakk daværende statsminister Jens Stoltenberg paralleller til bibelhistorien om Josef sine gode råd om å sette tæring etter næring. Eller, for å anvende Josefs drømme-tydning, formidlet til faraoen i Egypt: Spar på ditt korn for etter sju fete år vil det komme sju magre innhøstings-år.
Vegard Soltveit synes det er rart at ikke flere engasjerer seg for at folket vi har fått evangeliet fra, skal få høre om det. Han ønsker større bevissthet om kristendommens jødiske røtter.
"Man går i fare hvor man går" og kanskje er heller ikke lønnkammeret trygt. Ber man om det ekstraordinære, fraskriver man seg ansvar og gjør Gud til "bønneautomat," mener Merete Thomassen. Slikt blir det farlige bønner av.
Vårt Land publiserte torsdag 29.nomeber en artikkel av Caroline Teinum Gilje, hvor Den Norske Israelsmisjon settes opp mot Det Mosaiske Trossamfunn. Det er jo ikke noen nyhetssak t vi er uenige om misjon. Men til tross for utfyllende svar via mail-korrespondanse i forkant av publiseringen, har VL sett bort fra begrepsavklaringer og nyanser. Det mest alvorlige er at artikkelen ikke makter ta fram det som virkelig er en sak i denne saken – nemlig spørsmålet om en jesustroende jøde er jøde eller om han ved sin tro på Jesus regnes som en hedning, altså at jesustroen har tatt bort hans jødiske identitet. Det vil jeg adressere her.
